Tromsøs offisielle nettside for turisme og reiseinformasjon
Hva er nordlys
Døde jomfruer eller barns sjeler? Et varsel om krig og ulykke? Eller refleksjoner fra svaners vingeslag? Alt dette er teorier fra gamle dager om hva nordlyset kunne være. I dag vet vi at nordlyset har sin opprinnelse fra sola, hvor ladde partikler fra sola treffer jordas atmosfære og skaper lys i form av det vi ser som nordlys.
Sola sender ut en kontinuerlig strøm av ladede partikler, elektroner og protoner, som kalles solvind. Solvinden har en hastighet på rundt 400 km/s og når jorda etter ca. 3 dager. I tillegg finnes det områder på sola der solas magnetfelt strekker seg ut i verdensrommet. Fra disse områdene kan solvinden unnslippe med mye mer masse i en hastighet på opp til tre millioner km/s. Det er spesielt kraftige solvinder som forårsaker kraftig nordlys når retningen på solvinden er rettet mot jorda. Sola har også solstormer med jevne mellomrom, der store mengder energi slippes ut fra sola. Utgangsområdet for en slik solstorm er ofte markert med en solflekk på solas overflate. Solstormer kan gi meget kraftige nordlysutbrudd.
Det er særlig én type solstorm, koronamasseutbrudd (CME-er), som mange nordlysjegere er spesielt på utkikk etter. Denne kan skape en geomagnetisk storm som gir kraftig nordlys selv på lavere breddegrader. CME-ene kan nå en hastighet på opptil åtte millioner km/t og bruker rundt 20 timer på å nå jorda.
Når solvinden og solstormene når jorda, blir de påvirket av jordas magnetfelt. Jordas magnetfelt styrer noen av de ladde partiklene mot områder rundt hver av de magnetiske polene på den nordlige og sørlige halvkule. Disse områdene kalles nordlysovalen og sørlysovalen. Når de ladede partiklene kolliderer med gassene i jordas atmosfære, avgis energi i form av lys – nordlys og sørlys. Nordlyset viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje. Nordlysovalen har forskjellig plassering om natta og om dagen. Om natta er nordlysovalen rett over Nord-Norge og Tromsø. Nordlysovalens bredde varierer med styrken på partikkelstrømmen fra sola.
Nordlys strekker seg fra 80 til 250 kilometer over bakken, og en sjelden gang helt opp til 500-800 kilometer. Gjennomsnittet for nordlys med maksimal intensitet er 110-200 kilometer; dette varierer fra form til form. Siden nordlyset ligger langt over alle værfenomen, spiller derfor også været en viktig rolle for å se nordlyset.